Before I go

- Du er ekstrovert, sier hun.

tumblr_lmuod7l08L1qfr3imo1_500_large
weheartit.com

Jeg vet alt om det. Og han er introvert. Selv om vi er like, mer enn vi noensinne hadde trodd, er vi grunnleggende ulike.
Ingenmannsland er tøffere enn noensinne. Vi stanger hodet i veggen, og ekkoet er uholdbart. Jeg leter etter utveier. Men så gråter jeg.

- Selv om du gråter, betyr det ikke at du er like sterk som alltid, hvisker hun nærmest.

Jeg låser meg inne i meg selv. Og jeg lar tankene forsvinne og følelsene ta overhånd. Jeg holder på å drukne, tenker jeg.

Solen skinner gjennom trærne og jeg tvinner en hårlokk mellom fingrene.Verden min har revnet ofte den siste tiden. Og isolerer meg. Jeg hater det. Og han ser på meg. Ordene hans er som en sang, og han synger at han er redd. At den tiden vi skulle vært lykkelig forelsket og uvitende, var en tid fylt av alt annet. Smerte, vonde ord, mørke. Fortvilelse og redsel. Jeg ser på han en stund. Skjønner han det ikke?

- Jeg ser ikke på det slik. Det er vel bare et tegn på at vi overlever helvete sammen, hvisker jeg.

For det er jo sånn. At da vi skulle utforske hverandre, ble vi møtt av den kalde, harde virkeligheten. Og det føltes aldri skjørt. Det føltes hardt og solid. Og kjærligheten vår vokste frem som et tre gjennom asfalt. Ekte og virkelig.

Jeg sier jeg elsker han. Og han sier ditto med et lurt smil. Og jeg elsker han fordi jeg vet han elsker meg så inderlig når han sier det. Fordi han vet at jeg hater det.

Ingen har noensinne sett på meg slik han gjør. Og jeg føler meg sterk og svak med han. Redd og lykkelig.

Og så er det tirsdag. Jeg leter gjennom støvete esker. Minnene mine lukter kjeller. Det river i hjertet mitt. Det virker så lenge siden nå. Mamma smiler kjærlig til meg. Hun trenger ikke si noe, hun ser det triste smilet mitt. Hvordan kan jeg forteller henne at jeg aldri passet å være barn? At jeg alltid følte meg utilpass, selv om jeg gjorde alt for å late som jeg ikke gjorde det? Hvordan forteller jeg henne at jeg tenkte tanker og følte følelser som jeg aldri følte meg gammel nok til å føle og tenke?

Jeg forteller henne aldri det. Fordi jeg kan fortelle han. Og fordi han vet. Vi sitter sammen i minnene våre på terrassen og forstår hverandre. Han klemmer hånden min fordi han vet. Og jeg elsker han så mye akkurat da at hjertet mitt holder på å eksplodere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: 1

Both comments and pings are currently closed.

1 kommentar on “Before I go”

  1. Toffee Sier:

    Vakkert som alltid, FrkKnuts :) Det virker som det går ganske bra med dere nå? :)

    FrøkenK: Nja, njo.. Du kan si det :) Mellom oss sånn i og for seg går det alltid bra, men iblant så kommer det et voldsomt mørke som gjør det vanskelig å være oss..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00