Snälla, bli min

Og så løsner det. Jeg holder pusten, helt til jeg ikke klarer mer og så kjennes det rart. Tomt og fantastisk.

tumblr_llyigeFFJL1qzm5eqo1_500_large

Vi sitter ved siden av hverandre i solen, og jeg tenker at jeg er heldig. Kanskje verdens heldigste. Og jeg er stille. For jeg tenker at jeg mister respekten for alle som påstår at det ikke går an å leve sånn. Med noen som han. Og jeg blir flau for jeg kanskje har kalt dem mine venner. Og skuffet fordi halvparten ikke tør å si det til meg. Bare bak meg. Og følelsen av håpløshet er overveldende. Hvem har sagt han er problemet i livet mitt? Hadde de spurt, hadde de brydd seg – hadde de visst at han var løsningen.

Han klemmer hånden min, og sender meg et ømt blikk. Jeg føler jeg stråler kjærlighet. Og uten jeg riktig vet, eller forstår – så løsner alt. Vi sitter i timesvis og den vonde sirkelen min virker brutt. Vi misforstår ikke hverandre, ordene kjennes riktig ut. Spørsmålene våre får svar og vi elsker hverandre kanskje mer enn før. Verkebyllen er tømt, og igjen står vi. Meg og han.

DJ ringer meg. Og jeg får blodsmak i munnen når hun forteller at Misteren hennes er tilbake. Men jeg forstår henne. Hvis man ikke strekker seg til siste punkt, hvordan kan man da bli virkelig bli ferdig med noe?

Jeg har gjort det. Jeg brukte tre år, to måneder og åtte dager på å strekke meg. Etter lykkelige øyeblikk, jævlige netter, voldelige krangler, trykkende ord. Etter nedverdigelse, ydmykelser og løgner.
Og etter tre år, to måneder og åtte dager, så var det nok.
Jeg sa farvel, og så meg aldri tilbake. Aldri.
Og vil noen fordele skyld, utenfor meg, for hvorfor jeg er ødelagt – skyld på han. Ikke på den jeg holder høyest i hele verden. Stereotyper er enkle forklaringer for enkle mennesker.
Svigermors drøm, var en psykopat. Den eks-narkomane.. er den mest fortryllende, snilleste, morsomste, smarteste, mest reflektere, kjærlige, omtenksomme mannen jeg noensinne har truffet. Og jeg føler meg elsket og verdsatt for den jeg er. Jeg trenger ikke late som. Ikke nå lenger.

Men jeg vet nå. At jeg har sluppet kontrollen. At jeg har tillatt meg å elske noen så høyt, som jeg aldri har elsket før. Jeg har tillatt meg selv å vite at han er den jeg vil tilbringe resten av livet med. Jeg har tillatt meg selv til å tro at han elsker meg, slik jeg elsker han. Og hvis jeg måtte velge én ting, hadde jeg sagt at det er det skumleste i hele verden, men også det fineste.

Om kvelden sovner jeg på brystet hans, til hjerteslagene hans.
Og jeg føler meg hel.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: 1

Both comments and pings are currently closed.

1 kommentar on “Snälla, bli min”

  1. Lakenskrekk Sier:

    Neste siste avsnitt… oi, oi, oi… Nå snakker vi… :) Det der har jeg bare opplevd én gang. Det var – og er – fortsatt nydelig, selv om det ikke ble ham og meg. Det er befriende å vite at man overhodet makter å slippe taket, våge, enten det brister eller bærer. Jeg er takknemlig for å ha kjent det…

    Godt å lese her igjen. Du minner meg alltid om hva det handler om.

    Frøken K: Jeg også. Spesielt fordi jeg vet at jeg antageligvis bare ville klart det en gang eller to. Og ditt siste avsnitt.. Gir meg mer glede enn du kan forestille deg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00