and I wish that you could feel the same

Jeg veier ordene opp og ned, og sidelengs. Legger dem på tungen, i hendene.

tumblr_lln8enhZXX1qaactho1_500_largeweheartit.com
Og det sårer meg. Det stikker dypt, hardt, blodig. Jeg kjenner blodsmaken i munnen når jeg tenker på det forrige forholdet mitt, som var basert utelukkende på hans løgner. Og jeg. Som fortalte sannheten, enda hvor vondt det gjorde iblant. Og nå kjenner jeg den samme mørke blodsmaken i munnen. Hvorfor?

Jeg stryker over tatoveringen min og tenker at verden er et ondt sted.
No lies, just love.

Og jeg er ikke meg selv en stund. Jobber 50 timer de fire dagene før jeg skal levere bacheloren, og gråter i telefonen fordi jeg er så sliten. Og når jeg leverer inn oppgaven, blir jeg møtt av et underlig antiklimaks. Kanskje jeg forventet fyrverkeri, fanfarer og konfetti ved innlevering.
Men jeg får et kort “takk”. Og jeg ler av meg selv, og sover bare tre kvarter fordi jeg gleder meg til å se han igjen.

Men så er livet nytt. Og jeg kommer hjem klokken halv fire, fra voksenjobben min. Med voksenansvar. Fra jeg stempler meg inn, til jeg stempler meg ut – er jeg i et helt annet univers. Der mine problemer ikke eksisterer, der jeg ikke verker på innsiden eller kjenner blodsmaken i munnen. Der all oppmerksomheten min er rettet mot det alle andre enn meg. Og jeg gråter litt når jeg skriver dette, fordi det er sant. Jeg gråter når ting er sant for tiden. Fordi jeg har hørt for mye usant.

Det er mye usagt mellom oss. For når vi snakker sammen, ender det med at vi sitter frustrerte på hver vår stol og tenker at det egentlig skulle vært lett. Og jeg pøser ut følelsene mine, og han sier at han ikke vet hva han skal si. Men vi ligger inntil hverandre hver kveld og elsker hverandre like høyt. Og iblant klemmer vi i stillhet, litt lengre og hardere enn vanlig – og selv om vi ikke trenger det – fordi vi klemmer hverandre litt lengre og hardere enn vanlig, så hvisker vi at vi elsker hverandre.

Det virker som en evig sirkel. Uansett hvor mye jeg går, så ender jeg opp med de samme spørsmålene, de samme følelsene av utilstrekkelighet og smerte. Men jeg vet én ting. Alt forandrer seg. Hele tiden, uansett. Og jeg forsøker å holde sannheten i hånden. Og jeg forsøker å godta det jeg vet.

Selv om det er en forferdelig klisjé, og jeg aldri vil vedkjenne meg sånne.. Men man kan ikke elske andre, før man elsker seg selv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: 1

Both comments and pings are currently closed.

2 kommentarer on “and I wish that you could feel the same”

  1. Toffee Sier:

    Gratulerer med overstått bachelor! Det er en sinnsyk god følelse! Jeg kjenner at jeg misunner det sterke båndet det virker som dere har, jeg tenker litt sånn “meant to be”. Hold på han! Og fortsett å skriv mer, er du snill :)

    Frøken K: Takk!! Det var deilig, men jeg tror at den sinnsyke følelsen kommer når jeg har fått sensuren. Er ganske nøktern, sååå.. Hehe.
    Ja, det føles litt sånn.. Som vi er skapt for hverandre. Selv om ordene kan fly mellom veggene, så spiller det ingen rolle. Jeg klamrer meg til han med alt jeg har, han er uten tvil det beste som noensinne har skjedd meg.. :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Neugierig Sier:

    Jeg tror ikke jeg noen gang har lest noen som har samme evnen med ord som deg. Og ikke er jeg typen som bare leser kommandoene på tv-spill, heller. Hvis du skjønner hva jeg mener? Nok skryt. Livet er ikke lett, det vet du, og det vet jeg. Og her skal du få en belæring: Livet er for kort til å kaste det bort på ting eller mennesker som ikke gjør deg lykkelig. Du vet selv hva som til enhver tid er riktig for deg. Gjør det som er riktig og bra for deg, hva det enn er. For husk, du er grådig kul, selv om du er en disgusting røyker. ;-)

    Frøken K: Ja, det har jeg funnet ut.. Men slik ting er nå, så er de som står meg nærmest som gjør at jeg orker å gå videre og hold meg selv oppe. Det kan virke som andre i omgangskrestsen min (les; klasse og bekjente), som egentlig ikke kjenner meg, tror de har løsningen til hva som er best for meg. Som du sier, det er jo jeg som vet best :)

    Hvordan går det med deg, min kjære venn? Har tenkt masse på deg!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00