Hello mystery. Don’t bother to explain.

Det drypper kjærlighet av meg. I regnet, i mørket.

love,quote-612d9e58d9940715a5dcf0a4e29d3be5_h_largeweheartit.com

Det blåser og regner sidelengs. Men vi sitter der sammen i mørket og hører på kaoset i verden utenfor. Det gjør vondt i blant. Kjærlighet.

Vi har gått noen steg tilbake. Jeg visste det var for godt til å være sant. Men det føles mer ekte nå, egentlig. Ingenting har forandret seg når det kommer til hvordan jeg føler for han. Men iblant lurer jeg på om det har for han.

Det er ikke hverdagen som har hentet oss inn, det er vel heller det at vi venter. På at mørket skal forsvinne og det skal lysne til en ny dag. På at alt vi venter på, skal bli virkelig. På at det som er tungt og vanskelig skal forsvinne opp i røyk.

Vi er slitne begge to. Og vi samler krefter til å være oss igjen. Vi prøver å klare motgangen som slår pusten ut av oss.

- Gir du opp? hvisker jeg. Og jeg angrer med én gang. Jeg er livredd for svaret. Og alt som jeg hater med meg selv, velter opp. Og så gråter jeg. Sårt, voldsomt og trøtt. Han legger ansiktet mitt i hendene sine. – Aldri.

For dette var ikke livet jeg forestilte meg da jeg var liten. Og på mange måter elsker jeg dette mer enn noe. Og på mange måter ville jeg ikke hatt et annet liv. Men faktum er at fortiden alltid vil henge med oss. Med han. Og selv om han har vært nøktern lenge nå, så kan det ødelegges. Lett, ubesværet, tilfeldig.
Ja, nøktern. Han gikk fra å være svigermors skrekk, til svigermors drøm. Han er alt ingen andre er, og er det beste, snilleste, smarteste, kjekkeste mannen jeg noensinne har møtt. Og jeg knuser lett andres fordommer og frykt. Ingen har noensinne tatt bedre vare på meg, kjent meg bedre, vært så snill og omtenksom – som nettopp han.

Iblant føler jeg at livet mitt er en drøm. Uvirkeligheten slår meg oftere enn virkeligheten. Og jeg har opplevd mye jeg trodde jeg skulle gå igjennom livet uten å måtte møte.

Fine kjæresten min. Takk for at du har gjort livet mitt bedre – på godt og vondt. For at du elsker meg, og viser det hver eneste dag. For at du holder meg oppe, når jeg helst vil ligge. For at du er der når jeg trenger deg, og ikke. For at du holder rundt meg når jeg skjelver av frykt og hvisker at du elsker meg til jeg sovner. For at du får meg til å le, så jeg kjenner det dirrer i hjertet. For at du fremdeles gir meg sommerfugler i magen.
Jeg elsker deg – av hele mitt hjerte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: 1

Both comments and pings are currently closed.

1 kommentar on “Hello mystery. Don’t bother to explain.”

  1. Toffee Sier:

    Åh, jeg kjenner at jeg blir så nysgjerrig på hva slags person han er. Han virker så mystisk. Du er flink til å skildre følelser, herlig lesning som alltid :)

    Frøken K: Ja, han er i grunn litt mystisk, selv for meg :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00