When shouting out is all you know
Jeg ligger i sengen og tvinner en hårlokk mellom fingrene. Jeg snakker med Polakken på telefonen, og jeg forteller han må slutte å si LOL istedet for å virkelig le. Jeg legger på og sklir inn i drømmeland.
Det er så lenge siden sist. Følelsen som er så skremmende, men samtidig spennende og deilig. Jeg lar ordene henge i luften, jeg lar dem stå alene. Bare for at de skal forstå hva jeg egentlig føler.
Ordene hans er som ekko i hodet mitt, og jeg vet.
Jeg vet.
Jeg er vanskelig. Jeg er en kjisjé som sliter med å gi slipp på kontrollen og slippe noen inn. Spesielt når jeg bryr meg.
Jeg finner tusenvis av utveier og unnskyldninger. Jeg prøver og overbevise meg selv om at fortiden hans er et problem, og at han er for gammel. At vi ikke passer sammen, at jeg er for tullete og han er for seriøs.
Men det er slett ikke sånn. Vi passer sammen, selv om han er rolig og jeg er vill. Vi er som hånd i hanske, og der det virkelig teller, er vi like. Og han er slett ikke gammel, og fortiden hans har gjort han til den han er idag.
Og jeg liker virkelig den han er.
Vi sitter på benken vår, og jeg venter. Stillheten er klar som dagen, og de dempede lydene fra byen er alt som høres. Jeg legger hodet mitt på skulderen hans, og han legger armen sin rundt meg. Jeg prøver.
Han setter de blå øynene i meg og lurer på om vi skal gå på fjelltur. Og plutselig er vi på vei opp Fløien, hånd i hånd, og jeg innser at folk som går forbi antageligvis tror vi er et par.
Det er strålende sol, og på toppen drikker vi varm sjokolade og ser utover Bergen. Han har armene rundt meg, og øyeblikket er perfekt. Om bare tiden kunne stått stille.
Og dagene glir forbi. Iblant står vi og kysser i gangene, noen ganger i heisen. Noen vet. Andre ikke. Jeg ser jenter kikke lengselsfullt etter han, og jeg føler meg heldig.
Vi forteller hverandre hemmeligheter ute i solen, og noen ganger blir det stille mellom oss. Det er alt det usagte blant oss som vokser.
Men akkurat nå synes jeg det er fint som det er. Kanskje fordi jeg slipper å si alt som er vanskelig, kanskje fordi jeg ikke orker å slippe han inn. Kanskje fordi jeg er livredd, vettskremt og feig. Eller kanskje bare fordi alt er så nytt og deilig, så jeg vil nyte følelsen så lenge den varer.
Han kysser meg farvel i trappen, og resten av dagen tenker jeg på de sterke armene og de himmelblå øynene hans.
av 5 lesereTips oss hvis dette innlegget er upassende
Explore posts in the same categories: 1 You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.
februar 9, 2010 at 2:54 pm
Asså, wow! Dette visste jeg ikke. Dere er jo så godt som et par da
Koselig å ha en sterk arm rundt deg mens du drikker varm sjokolade 
This sounds good Knuts, and I like it 
Frøken K: Ja, det er stadig noe nytt! Men “par”… skremmende. Vi har det gøy og fint sammen – det får være sånn akkurat nå, hehe.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 9, 2010 at 3:48 pm
………”og jeg innser at folk som går forbi antageligvis tror vi er et par.” Tror, du liksom. Hah! Den eneste som ikke vet det ennå, er deg selv.
Dilemma: Hvilken sang velger du hvis du skal høre på den en hel kveld? Lars Vaular med Rett opp og Ned, eller Bjørn Hellfuck med Krabbeklo?
Frøken K: Hmpf. Vi er ikke et par altså.
Dilemma, det kan du si!! Nå har jeg FAKTISK opplevd en hel kveld med Bjørn Hellfuck’s krabbeklo på repeat (og jeg fikk en krabbeklo i drinken min, true story!!) .. så jeg tror jeg hadde gått for Lars Vaular. Han er jo bergenser, så det får vel være greit nok.. Hvem hadde du valgt?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 9, 2010 at 3:52 pm
du skriver imponerende godt, frøken K…. og ja, solen er virkelig strålende for tiden
Frøken K: Takker og bukker for fin kommentar.. og yes – solen er strålende, gitt…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 10, 2010 at 9:56 am
Whatever, talk to the hand.
Du vet bedre, og jeg vet bedre. Jeg mener, har du lest de siste ….hva, 10 innleggene dine her på VGB? I rest my case. 
Tror faktisk også jeg ville valgt Lars Vaular. Kul sang. Ikke godt å si hvilken av disse man først hadde gått lei av. Likevel mulig at Bjørn Hellfuck er den som vil stå seg best i tidens tann. Den som lever får se! Du kan jo spille den i 40-årsdagen din, med din da 50something år gamle mann som har kledd seg i leoparddress for å matche dine tights og jakke med skulderputer. Voff!
Frøken K: Hm. Jeg ser poenget ditt.
Ja, jeg er vel egentlig enig med deg. Tror Krabbeklo er mest levedyktig av de to! Har allerede fått en liten overdose, men shit.. den er jo en slager! Høhø.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 10, 2010 at 6:47 pm
Tenk, kanskje blir sangen det samme for bergensere (ETTER ….jeg tok min nystemte cithar i hende, selvfølgelig!!) som Tore Tang er for siddisene om noen år? Åh, for en tanke. :devil:Forresten, hvis jeg vil ha deg opp i givakt med hånden på hjertet og tårer i øynene – check this out: http://www.youtube.com/watch?v=vWir4Qh7odA&feature=related
Frøken K: Årh, nå ble jeg varm om hjertet.. Sissel og greier.. Ikke noe tull bare det!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende